Diverse

..Med ironiforståelse som en 11- åring…

I don´t know about you, but I am feeling 22! En standard qoute man har begynt å skrive på et eller annet bilde man legger ut i sosiale medier når man fyller 22. Takk til Tayor Swift som har sørget for at alle som blir 22 år har en bildetekst! 22- årsdagen overgikk 21- årsdagen. Ikke at det skulle så mye til, der jeg lå i en sykehusseng i Argentina. Jeg var spent på om jeg ville få dårlige følelser knyttet til denne bursdagen, på grunn av fjorårets bursdag. Men det hjalp jo en god del at: Jeg ikke lå innlagt på noe sykehus og ikke hadde salmonella entederis, at det ikke var maur rundt meg og at jeg ikke karra rundt på en intravenøs, at det ikke lå en dame med samme sjukdom som meg ved siden av, og at hun ikke ba meg skru opp lyden fordi hun ville…

Blogging er ikke teit!

Jeg liker blogg som publiseringskanal. Jeg kan ikke noe for det. Det er en fantastisk mulighet til å få publisert tanker i et kort format. Men… Det er typisk at man gjør lit narr av bloggere. I sosiale sammenhenger blir bloggere ofte latterliggjort eller pratet om med en ironisk tone. Blogging er liksom litt teit. Litt lame.   Men.. Sånt vil jeg ikke høre på. Jeg synes blogging er kjekt og gøy, og jeg vil ikke la en interesse bli kneblet av hva «noen muligens kanskje kan tenke». DET ville vært lame det. Jeg blogger fordi jeg synes det er kjekt og gøy. Som en 21 (22 år i morgen!!) gammel jente synes jeg det er vanskelig å navigere i bloggverdenen. Jeg vil være en samfunnsdebattant – og ikke en rosablogger. Samtidig vil jeg ikke fremstå kald og lukket -jeg vil dele av meg selv og mine erfaringer, men jeg vil…

Ydmyk og takknemlig

Det er pizza her altså, det er bare å forsyne seg! Jeg ristet på hodet. – Jeg er så nervøs at jeg klarer ikke spise noen ting. Takketalen var i venstre hånd. En hel rad var holdt av til min familie. Hele Oslo Domkirke var full. Soul Children sang helt nydelig. På venstre side av meg satt han som skal bli og som er mannen i mitt liv. På høyre side satt mamma og pappa. De fineste menneskene. Mamma og pappa som aldri har forsøkt å sette meg i noen spesiell boks. Men latt meg vokse fritt og vilt. Det var så stort for ei lita Hole- jente. Det var så vakkert. Noen ønsker å satse på meg videre. Noen har risikert noe fordi de har en troen på at jeg skal forvalte det godt. Det er en enorm tillitserklæring.  Jeg skal bare fortsette. Tusen takk til alle som følger bloggen min. Tusen takk…

Nytt foredrag!

Over en halv million mennesker har lest «Bare elektriker». I sommer ble artikkelen en del av norskpensum i videregående skole.  Flere har etterlyst et foredrag med mine tanker om utdanning og utdanningsvalg. Nå er det her! Foredraget tar sikte på å inspirere elever i ungdomsskolen til å ta et godt og velbegrunnet valg når de skal velge videregående opplæring.  Med morsomme «avstikkere», tanker om det å «stå på valg» og et kritisk samfunnsblikk er dette underholdende for både lærere og elever. Dette er tidligere sagt om meg: Du tar opp temaer som ikke vanligvis blir belyst Du deler dine meniner på en god reflektert måte. Du tar frem sløydverktøyeet og høvler ned terskler mellom mennesker. Vil du ha mer utdypet informasjon om foredraget eller vil din skole ha besøk av meg? Send en mail til kristinebanggren@gmail.com. Har du spesielle ønsker for temaer jeg skal snakke om, så kan jeg også…

#vibestemmer, jussen og livet

Hei! Nå har jeg akkurat lest om formell og materiell rettssikkerhet – og jeg kjente bare at NÅÅÅ må jeg skrive litt. Det er lenge siden jeg har vært innom bloggen og oppdatert den – så det var kanskje på tide. Siden sist har det skjedd mye moro innenfor skriving og media i mitt liv.  Dere som følger meg på reisen er kanskje interessert i å vite litt; Mamma og jeg fikk spørsmål i sommer om vi ville være med å lage et jubileumsmagasin. Heggli barnehjem (min familie har tilknytning til dette barnehjemmet) fylte 100 år – og jeg og mamma bidro med et historisk tilbakeblikk og egne tekster. Kirkens bymisjon gjorde en strålende jobb med det grafiske -> resultatet ble nydelig! «Har vi blitt et asylmottak eller?» ble publisert både i Ringerikes Blad og Nettavisen. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på teksten. Teksten om pappa, yrkesfag og at…

Styggen på ryggen

«Føles som jeg er i hælvete Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste På skulderen min og minner meg på Jævla skeis de´rre livet mitt går Er det rart jeg er redd Når styggen på ryggen er den jeg prater med mest Oppå skulderen min og sier At jeg kommer ingen vei her i livet.» Mai 2015. En øy på Vestlandet. Stor kristen ungdomskonferanse. En mann på scenen prater om selvtillit og om selvbilde med utgangspunkt i OnkelP sin sang. Han starter med å spille den av – sangen og musikkvideoen til OnkelP. Jeg blir overraska. Har man lov til å spille av en sånn sang? Den inneholdt jo banning. Men jeg ble så grådig tatt på senga. OnkelP skildrer en reell virkelighet. Han snakker om Styggen på Ryggen. Stemmen. Stemmen som forteller deg at du på ingen måte er pen eller fin nok. Stemmen som forteller deg…

«Jeg tenker på hvor jeg skal. Ikke på hvor jeg har vært»

Mai 2015. Intervjurunder. -Okei, hvordan ville du løst det videre da? NRK- reporteren stilte returspørsmålet raskt. Og han var heller ikke redd for stillhet. Lang stillhet. Pinlig stillhet. -Eh, jeg ville vel prata med folk tror jeg. Han så forskrekka ut. Han tenkte nok søren, denne jobben får jeg aldri etter dette. Han brukte rett og slett for lang tid. Men han fikk jobben. Gutten møtte nå de tre andre som også skulle være sommervikarer for NRK og BA i sommer. -Jeg har tre jobber i sommer. Jeg jobber her, jeg jobber på Esso og jeg jobber i pizzeriaen til pappaen min, fortalte Bawan. På dypet med en gang Jeg tenkte heller ikke at Bawan skulle få jobben, for å være ærlig. Men han har ikke gjort noe annet enn å overraske meg. Han elsker å disktuere religion og samfunn. Dag to hadde vi allerede etablert at jeg var kristen og…

Søndagspoesi: Drømmeren

«Den store velsignelsen er morgendagen – å ha drømmer å realisere.» Martin Luther King er kanskje vår største drømmer noensinne. Ikke på grunn av talen. Men fordi han var fullstendig overbevist om at det han enda ikke så, skulle han en gang å få se. Det er det tro handler om – er det ikke? Å være fullstendig overbevist om noe du enda ikke kan se. Tro må være den største drivkraften vi mennesker har. Det er ufattelig hva folk gjør for det de tror på. Eller den de tror på. Vi må ikke begrenset ordet tro til å handle om «Gud og sånn». Tro er en mektig drivkraft. Troen er den som får oss til å bevege oss nærmere drømmene våre. Den som får oss til å realisere dem. Troen kan smitte. Troen kan mobilisere andre. Hva er dine drømmer? Hvor sterk er troen din på at de kan…

Sommerjobben i år

I dag tenkte jeg å fortelle dere litt om sommerjobben min! Jobben min inneholder en kombinasjon av to ting jeg synes er utrolig spennnede å drive med: 1) Skriving, filming, fotografering, lage intervjuer +++ 2) Ungdom + politikk Jeg kunne ikke bedt om en bedre kombo! Den er spesialdesignet for meg. Jeg kan forstå at det høres litt vel «nørdy» ut, men for meg er det a-m-a-z-i-ng. Tror det er fordi jeg har en indre motivasjon når det kommer til jobben. I løpet av året har jeg lært om indre og ytre motivasjoner. En av lærerene mine underviste om dette. For å ta min sommerjobb som eksempel: en ytre motivasjonsfaktor ville vært pengene den ville gitt.  En indre motivasjon  ville vært å bidra til og øke det politiske engasjementet blant unge! Indre motivasjoner tar oss langt – fordi det er noe som driver oss beyond de ytre motivasjonene. Vi gir…

Naviger