Kristine Banggren

10 Innlegg Tilbake til forsiden

Fra 100 likes til en Snake – rekord ingen ser

Jeg har flyttet til Oslo i sommer og jeg bor sammen med en venninne. Vi har et rituale hver kveld før vi legger oss. Det er litt flaut, men la det gå. Vi ser på Bloggerne. På TV2 Livsstil. (Mannen min *går* fysisk ut av rommet hver gang jeg setter på den kanalen, btw. På programmet i går skjedde det noe interessant. Vi så en nydelig rosablogger, stylet fra topp til tå. Hun hadde giftet seg – og skulle nå reklamere for morgenkåpen hun hadde hatt på seg dagen etter bryllupet (eller noe). Vi fikk se en svær, delikat seng – veldig innbydende! Mannen hennes ble med på photoshooten og skulle til å sette seg i sengen. Men i det han setter seg.. Rosabloggeren: Nei, du kan ikke sette deg der!!!   Mannen hennes: Hvorfor ikke? Rosabloggeren: Det er ikke en ordentlig seng. Det er en svær luftmadrass med lite…

Det er naturlig at du er der

I dette blogginnlegget tar jeg for meg en av mange tusen  grunner til at jenter og gutter enda ikke er likestilte. Den lave andelen kvinner i norske styrer, norsk næringsliv og topplederstillinger kan ikke kun forklares med temaet dette blogginnlegget reiser. Dette er erfaringene til flere av mine medstudenter og meg. Til alle kvinner som har tatt steg inn på mannsdominerte områder: takk for at jeg får stå på deres skuldre.- Det er det mange små hendelsene som gjør at jenter føler seg fremmedgjort på steder hvor samfunnet i utgangspunktet forteller dem at de har fri adgang. Det er de små tingene i hverdagen. Det er de som irriterer mest.   Som når min kvinnelig medstudent rekker opp hånda. Mens guttene tar ordet uten å få det. Etterhvert skjønner hun at hun også bare må ta ordet. Så hun forsøker. Fire ganger. Men blir overkjørt hver gang. HALLO, utbryter noen.…

Høysensitiv og student

Det er stor glede for meg å få oppleve at innleggene jeg skrev i våres om høysensitivitet inspirerer mennesker enda. Her om dagen tikket det inn en melding fra en gutt som lurte på om jeg hadde noe tips til hvordan høysensitive enklere kan mestre studiehverdagen. «Godt spørsmål!» tenkte jeg og hadde vel egentlig mest lyst til å melde tilbake at det er et spørsmål jeg stiller meg selv hver eneste dag. Men etter å ha vært høysensitiv og student en stund har jeg vel oppdaget noen sannheter for min egen del som kanskje andre kan ha glede av å høre om. Det er viktig å poengtere en ting innledningsvis. Du kjenner deg selv best. Tips fra andre har ikke nødvendigvis direkte overføringsverdi i ditt eller mitt liv. Sånn er det bare, dessverre. Så ikke «kjøp» alle tips du får, og så bedriv selvhat når tipsene ikke fungerer.  (Dette har jeg…

Døråpnere

Jeg har reflektert rundt min egen reise i livet. Hva har gjort at jeg har turt å ta steg inn på manns-
dominerte områder? Hun sitter foran meg på kafeen. Hun har lyst til å skrive. Hun har lyst til å fylle debattsidene, være en tydelig kristen stemme i sekulære medier. Men hun vet ikke om hun tør. Hun vet ikke om hun kan. Hun vet ikke om hun er kvalifisert. Vi har en fin samtale hvor jeg deler av mine erfaringer. Vi blir enige om at hun skal sende en kronikk til meg, så jeg kan lese den og rette den. Kronikken er vanvittig godt skrevet. Ikke bare har Maria et glimrende språk, men hun formidler budskapet på en presis og treffende måte. Jeg vet at denne kronikken vil bli publisert dersom hun velger å sende den inn. Tar steg. Noe av det største jeg kan se, er kvinner som tar…

«Jeg var den sterkeste av oss, men den svakeste likevel»

For en tid tilbake deltok jeg i en skrivekonkurranse med temaet «leve». Her er resultatet. Teksten er skrevet til deg som er høysensitiv, til deg som lever med noen som er høysensitiv eller til deg som bare er nysgjerrig på hva høysensitivitet er. Jeg håper det gir et solid innblikk. Jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger etter blogginnleggene om høysensitivitet som ble publisert våren 2016. Den sterkeste tilbakemeldingen jeg har fått var fra en gutt som så meg inn i øynene (jeg har kjent han en god stund) og sa: «Etter at jeg leste det forrige blogginnlegget ditt gav hele meg plutselig mening.» Jeg har fått tilbakemeldinger fra tenåringer jeg en gang satt barnevakt for, som sier at de har begynt å forstå seg selv i økt grad. Fra voksne menn. Med andre ord; fra en mangfoldig gruppe mennesker.  Teksten er dedisert til min kjæreste venn Ane Selina – takk for at…

Å hoppe fra kanten.

For en tid tilbake holdt jeg avslutningstalen på Hønefoss videregående skole. Jeg tenkte å dele den her på bloggen. Den oppsummerer også godt de tre siste månedene på Bergen rådhus ganske godt. Nye erfaringer og nye perspektiver. Jeg har krydret talen med bilder av de hendelsene jeg har hatt i tankene da jeg skrev talen. For tre år siden satt jeg i denne salen selv som avgangselev ved Ringerike videregående skole. Jeg var livredd. For jeg visste at dette var slutten på noe – men jeg visste ikke helt hva det var begynnelsen på. Jeg har kalt dagens tale å hoppe fra kanten. Mamma sendte meg en facebook -status for noen uker siden. Dere skjønner det at etterhvert som man flytter hjemmefra, så oppdager man hvor utrolig glad man er i foreldrene sine. Bare vent. 😉 Facebook-statusen lyder sånn her:  «I dag snakket jeg med en juss-student som sa noe interessant. Jeg…

Kristne trenger kritikerne

Jeg har med stor interesse fulgt med på TV- serien FRELST. Programlederen, Rut Helen Gjævert, tilhørte en gang den tradisjonen jeg nå tilhører. Den pinsekarismatiske. Hun dedikerte nesten fire år av 20- åra til Jesus Revolution Army (som det da het).  Hun forteller om dårlig lederskap og annet mange vil karakterisere som direkte upassende. Bildet av alle ”soldatene” som står i kampstilling er direkte skremmende. I alle fall i dag. Kanskje var bildet en del av en markedsføringsstrategi som funket tidlig på 2000-tallet. Det vet jeg ikke. Det er særlig en hovedtanke jeg har lyst til å dele med dere etter å ha sett serien. Det bør alltid være plass for kritikere i pinsekarismatiske sammenhenger. En naturlig språkforståelse av kritikere er negativt ladd. Kronisk negative, pessimistiske mennesker som fordømmer hvert et forslag en optimistisk, glad sjel kommer med. Vi må grave dypere! For meg er kritikere mennesker som tør å stille de spørsmålene ingen andre tør å stille. Kritikere er…

Hvordan havna jeg her?

Daglig dumper det meldinger med ulike spørsmål på siden min. I dag kom denne: Heisann! Har sett at du studerer juss i Bergen, og lurte på om du kunne tenke deg å skrive litt om korleis ei journalistspire som deg endte opp der, og litt både generelt og spesielt om å studere der? Eg klarer nemleg ikkje bestemme meg i kaoset av studieprogram når eg skal søke til hausten 😕 syns forøvrig det du skriv er viktig og aktuelt, og håpar du vil fortsette med dette i tillegg til studier mvh Ane  Ja, hvordan havna jeg her? Vel. Jeg dro til Bergen med ett eneste mål: Å bli journalist. Jeg kan vel si at jeg på sett og vis har oppnådd det målet, selv om det skulle vise seg å se annerledes ut nå enn da jeg først fikk drømmen. Litt om bakgrunnen Jeg skulle egentlig til Oslo nemlig, og å…

Fred er å skape

Det er rart med sånne dager som dette. Jeg får en så vond følelse inni meg. Jeg hadde akkurat den samme følelsen under Paris- terroren i november også. På sånne dager blir de små tingene de store. Jeg innser at jeg egentlig drømmer om å kunne få lov til å leve et A4- liv, få barn – og få en gang avgi kandidatløftet etter endte juss-studier. Det er akkurat som om slike dager minner oss på hva vi egentlig ønsker. Og hva ønsker det store flertallet i verden? Det må jo være fred. Fred er å skape. Nordahl Grieg Åh, jeg har lyst på et fredfullt liv som tilrettelegger for at jeg kan få skape enda mer. Nye eksamener, nye artikler, et nytt hjem (snart), nye ideer, nye prosjekter. Jeg fikk gleden av å høre Norges første  kvinnelige politimester, Ann- Kristin Olsen (også jurist) snakke for et par uker siden. «Etter…

Folk baksnakker fordi de veit at du skal et sted!

Mens jeg har chilla på Ullensvang er artikkelen min fra Aftenposten («Påskens egentlige mening»)  nå delt over 30.000 ganger. Jeg blir overrasket over at jeg nå for andre gang har klart å skrive en artikkel med et tidløst tema som folk har lyst til å lese og dele om og om igjen. Det er stort og jeg er helt ydmyk…..! Mange kontakter meg, takker meg og skriver at jeg ikke skal bry meg om de negative kommentarene i kommentarfeltet. Til det vil jeg si at jeg er stolt av å kunne bo i et land hvor ytringsfriheten står så sterkt, men at jeg synes folk blir ekstra krasse og respektløse så fort man nevner kristendom i en eller annen sammenheng. Kanskje opplever unge muslimske samfunnsdebattanter det på samme måten, når de tar til orde for Islam. Vi har ytringsfriheten som som en grunnleggende og solid verdi, men jeg våger å…

Naviger