Det er naturlig at du er der

I dette blogginnlegget tar jeg for meg en av mange tusen  grunner til at jenter og gutter enda ikke er likestilte. Den lave andelen kvinner i norske styrer, norsk næringsliv og topplederstillinger kan ikke kun forklares med temaet dette blogginnlegget reiser. Dette er erfaringene til flere av mine medstudenter og meg. Til alle kvinner som har tatt steg inn på mannsdominerte områder: takk for at jeg får stå på deres skuldre.-

Det er det mange små hendelsene som gjør at jenter føler seg fremmedgjort på steder hvor samfunnet i utgangspunktet forteller dem at de har fri adgang.

Det er de små tingene i hverdagen. Det er de som irriterer mest.  

Som når min kvinnelig medstudent rekker opp hånda. Mens guttene tar ordet uten å få det. Etterhvert skjønner hun at hun også bare må ta ordet. Så hun forsøker. Fire ganger. Men blir overkjørt hver gang. HALLO, utbryter noen. Hun får så ordet.

Eller som en jente så fint sa det, lettere frustrert: ”vi jentene må forte oss å si noe, før guttene avbryter. Men vi lar jo alltid guttene få fullføre sin setning helt ut.”

Det er også irritasjonen over at vi gjør det bedre på eksamenene. Men at det likevel er guttene som har størst sannsynlighet for å få advokatjobbene på Aker brygge.

Det er de små tingene. Som gjør at vi innretter oss annerledes.  Som gjør at spillereglene for det å være gutt og jente i studietiden er annerledes. Og det er de små tingene som sørger for at 9 av 10 toppledere er menn.

La meg komme med noen eksempler fra mitt eget liv:

  • Som at jeg etter ha skrevet en kronikk får et brev i posten adressert til ”Frøken”. Degradering på høyeste nivå ut fra kjønnet mitt.
  • Eller det som verre er; Som gjør at jeg etter å ha skrevet en kronikk får spørsmål om jeg ikke kunne tenke meg å sende noen nakenbilder til en mann.

Vi jenter blir lettere sett på som et objekt enn gutter.  Jeg forstår at som jente må jeg innrette meg annerledes enn en gutt på min alder, hva angår klesvalg og tilnærming til ulike situasjoner i jobb og skole-sammenhenger.

IMG_5699
Sort funker alltid. Gjørre´ikke det da? 😉 Her på avslutningen til Hønefoss videregående skole i 2016.

Det er ikke nakenbildeforespørselen som velter meg. Jeg setter det på idiot-kontoen, hvor det etterhvert er plassert ganske mange hendelser, og fortsetter videre.

Men det er de mange små mekanismene, de mange små irritasjonene, de små, nesten usynlige forskjellsbehandlingene som  til sammen sørger for enorme strukturproblemer. Det er de mange små hendelsene som gjør at jenter kan føle seg fremmedgjort på steder hvor samfunnet i utgangspunktet forteller oss at man har fri adgang. Det er lov for både gutter og jenter å søke seg til juss-studiet på Dragefjellet i Bergen.

Men jeg må stille spørsmålene.

Selv om vi nå har fri adgang til det som før var tunge mannsdominerte instutisjoner:

  • Selv om vi formelt har like stor adgang til å ta ordet, har vi faktisk adgang til å ta ordet?
  • Og har så ordene like stor verdi?

Juss-jenter forteller meg om at de ofte får en følelse av at man egentlig ikke hører hjemme der, til tross for at karakterene og de skriftlige tilbakemeldingene fra lærerene sier noe annet.

I høst skrev Eirin Eikefjord en glitrende kommentar i BT om strukturelle kjønnsforskjeller og adresserer ulike institusjoner vi møter i oppveksten; barnehagen, skole og studiestedet. Kommentarfeltet under er fylt av menn som raser mot Eikefjord. Over alt på jussen hvor artikkelen er lest av kvinnelige medstudenter trekkes det på smilebåndene. Kvinnene kjenner seg sånn igjen. Mennene tolker det som angrep, mens kvinnene leser om sin egen hverdag.

Hva kan jentene gjøre? 
I Podkasten ”Bra damer” spør Guri Solberg administrerende direktør, Anita Krohn Traaseth, om likestillinga hindres av jentene selv. Traaseth svarer avkreftende på spørsmålet, men påpeker at det er steg vi jenter kan ta for å sørge for ytterligere likestilling.

Her er mine konkrete forslag:

  • Vi kan øve oss på å ta ordet, selv om en gutt avbryter og vil fullføre sin setning.
  • Vi kan ta andre jenter i forsvar, dersom hun blir overkjørt fire ganger.
  • Vi kan nikke anerkjennende til en kvinnelig medstudent når hun kommer med et innspill, særlig dersom hun har høy terskel for å rekke opp hånda.

At dette høres dumt ut?

At vi må få bekreftelse fra andre på at ordene våre har betydning?

Ja, det høres grisedumt ut.

Det høres like dumt ut som at vi i løpet av 13- års skolegang har lært oss at våre innspill har mindre verdi enn guttenes.

Det fordrer en avlæring av gamle vaner og innlæring av nye.

 

 

IMG_5633
Jeg samler på bra damer i livet mitt. Her er to av dem <3

Hva kan guttene gjøre? 
Men det krever også innsats av menn. For lite er vakrere enn menn som løfter fram kvinner på mannsdominerte områder. Men of quality, don´t fear equality.  Vi jenter kommer ikke til å kunne klare å bekjempe disse strukturproblemene alene. Jeg liker å tro at enhver fremtidig pappa vil at døtrene skal ha lik sjanse som sønnene til å nå sine drømmer og til å leve ut sitt potensiale.

Det krever en innsats, særlig i en verden hvor en mann som inntar et av verdens mest ansvarskrevende embeter har legitimert at det er ”okay å bare ta jenter i skrittet”. Og det krever innsats allerede nå.

Så hva kan du som gutt gjøre?

  • Du har mørkere stemme enn oss og det er mer kraft i den. Begynner du å snakke mens en annen jente fullfører sin setning, vil biologien i utgangspunktet sørge for at du vinner. La jenta få fullføre sin setning.
  • Ser du at en jente rekker opp hånda og følger spillereglene fastsatt av læreren? Følg regelen, du også. Ikke overkjør. Det er rett og slett ikke sexy. Still deg i køen og rekk opp hånda du også.

Det er vakkert når gutter går i tog for oss kvinner 8. Mars. Men det er vakrere når gutta hele året tar små skritt for å sikre at vi er likestilte med dem hele året.

 

Kristine+Sindre-71 kopi
Og til slutt, en hyllest til to karer som tar skritt for andre damer hele året. Papsen, som lærte meg å ta mine første skritt og hele tiden utfordrer meg til å ta nye. Og Sindre som rett etter at dette bildet ble tatt, lovte å stå ved siden av meg for hvert skritt jeg tar i framtida.

Legg igjen en kommentar

Naviger