Høysensitiv og student

Det er stor glede for meg å få oppleve at innleggene jeg skrev i våres om høysensitivitet inspirerer mennesker enda. Her om dagen tikket det inn en melding fra en gutt som lurte på om jeg hadde noe tips til hvordan høysensitive enklere kan mestre studiehverdagen.

«Godt spørsmål!» tenkte jeg og hadde vel egentlig mest lyst til å melde tilbake at det er et spørsmål jeg stiller meg selv hver eneste dag. Men etter å ha vært høysensitiv og student en stund har jeg vel oppdaget noen sannheter for min egen del som kanskje andre kan ha glede av å høre om. Det er viktig å poengtere en ting innledningsvis. Du kjenner deg selv best. Tips fra andre har ikke nødvendigvis direkte overføringsverdi i ditt eller mitt liv. Sånn er det bare, dessverre. Så ikke «kjøp» alle tips du får, og så bedriv selvhat når tipsene ikke fungerer.  (Dette har jeg gjort altfor ofte i eget liv og det fører med seg. NADA.)

img_4274
Foto: Fredrik Bedsvaag, bildet tilhører Ringerikes Blad.

Vi er skrudd sammen så enormt forskjellig! 
Jeg sammenligner meg ofte med mannen min, Sindre. Han går på NHH og studerer økonom. Han kan lese fra 07 på morgenen til 23 om kvelden (dette er ikke hverdagen hans altså, men av og til skjer det).  Jeg er skrudd sammen helt annerledes. Mens han har noen få ting han tenker på i løpet av en dag (kanskje i kraft av å være mann;), men også i kraft av å være ekstremt lite høysensitiv, så har han en annen mentalitet enn meg. I løpet av 07 – 23 på kvelden har nok jeg tenkt mange flere tanker enn han som følge av at jeg har analysert og absorbert vanvittig mye mer enn han i løpet av dagen.
I utgangspunktet tror jeg at jeg og Sindre har lik arbeidskapasitet, men at min blir i høyere grad spist opp av min egen personlighet = jeg blir fortere sliten, jeg blir fortere utmattet og kan lettere bli overveldet.

De dagene jeg sammenlikner meg med han går det dritdårlig. De dagene jeg aksepterer at jeg er ulik han, jeg ER høysensitiv og at min studiehverdag må se annerledes ut, tilegner jeg meg mye mer kunnskap.
Begynn med selvaksept. Drit i selvhat (lett å si, vanskeligere å utføre). Men det må være det klare utgangspunktet, før jeg i det følgende vil komme med tre konkrete tips som har fungert for meg!

  • Ta deg pauser. Ofte.
    Det er utrolig hva pause kan gjøre med konsentrasjonsevnen. I alle fall hvis mange tanker kommer, som ikke skal komme når man leser. Det være seg Trump, NATO, tiggeren du så på vei til jussen, kronikken du leste om voldtekt, bildene som har festet seg på hjernehinnen av en film du så med en uheldig scene, undringen om du agerte riktig i den forrige situasjonen du var i, personene du burde fulgt opp, men ikke har rukket å følge opp… The list goes on!
    Ta en pause. Strekk på bena og før tankene inn i «kolonner».
    «Dette får jeg gjort noe med» – kolonna. Skriv ting ned hvis det fungerer bedre. De andre tankene prøver du så godt det lar seg gjøre å skyve ut.  Poenget er å skape en klar og fin hjerne igjen som er klar for å absorbere til seg ny kunnskap.
  • Koble på det overodna visjonen for studiet ditt. Det generer energi!
    Som følge av at vi er følelsesstyrte vesener, så kan også gode følelser generere masse energi!
    Mitt bilde på min overordna visjon er mine to yngre fosterbrødre. Tidvis har jeg hatt med meg bilde av han ene i lovsamlinga mi.  Allerede nå merker jeg at jeg blir så gira at jeg har problemer med å skrive neste setning. (!!!!) Men tanken om at barn skal ha gode forutsetninger for å leve, gir meg så enormt mye styrke! Og at de som har blitt behandla dårlig i livet, skal få lov til å få skrevet  en annen slutt på deres påbegynte historie, ligger meg så enormt på hjertet!!! Jussen er et viktig redskap og virkemiddel i slike situasjoner. Det gjør at kjedelige, konkrete fag blir mer interessant, fordi jeg vinkler de inn på min overordna visjon for å gå på studiet.
    Hvorfor begynte du på studiet ditt? Hva gjorde at du starta? Hva skal studie bunne ut i? Finnes det et bilde du kan lage i hodet ditt, lik det jeg har av mine fosterbrødre.
  • Karakterer er ikke alt. Fokuser på karakteren din. Også en ting som er lett å si, men vanskeligere å la være å bry seg om. Men helt alvorlig. Jeg har vært innom diverse mediehus etterhvert og i våres jobba jeg som politisk rådgiver – og ingen har spurt meg om karakterene mine. Ingen har bedt om en eneste karakterutskrift. Nå er det viktig å presisere at karakterer kan være viktig i rene jusstekniske jobber; noen advokatfirmaer tar inn traineer ene og alene basert på karaktergrunnlaget. Men like viktig som karakterer, må jo karakter, være. Og det er først og fremst det jeg prøver å være opptatt av å bygge og ikke karakterer. For karakterene får deg kanskje til jobben du vil ha (ikke de jobbene jeg vil ha tydeligvis;), men jeg tror det er karakteren din som gjør at du får bli værende og eventuelt avansere etterhvert.   Det er mye drit som følger med det å være høysensitiv. Man faller lettere inn i depresjoner, man bærer på så mye man ikke trenger å bære på og noen dager er svartere enn svartest. Det er klart at dette også preger studenttilværelsen. MEN! Det er søren meg mye godt som følger med også! Som høysensitiv har du mange, mange gode kvaliteter. Du kan rydde opp i konflikter som brobygger, du kan kan være en empatisk og støttende kollega, du er mest sannsynlig sinnsykt kreativ, du ser løsninger.  Tør å tro på alt det gode som finnes inni deg. Husk å feire alt det gode også!
Processed with Moldiv
Her planlegger jeg bryllup, men vi later som om jeg leser en eller annen rettslig disiplin, gjør vi ikke det! 😀

God klem fra Kristine <3

 

8 Kommentarer

  1. Tusen takk for disse innleggene om høysensitivitet! Jobber med å akseptere min egen høysensitivitet nå, da jeg oppdaget jeg var det nå sent i høst. Å lese slike innlegg hjelper virkelig, så takk igjen. 🙂

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Hei Gina!
      Så flott! Tusen takk for tilbakemelding!

  2. Helt ening, jeg er hòysensitiv jeg og og ikke ennà akseptert…samfunnet skulle gjòre mer for oss, studie- og arbeidslivet er en utfordring for oss. Likevel kunne jeg stifte en fin familie 🙂

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Hei Sara! Så flott å høre at du kunne stifte familie. Samfunnet anno 2017 er ikke tilrettelagt for høysensitive. Men heldigvis kan man også ta noen grep selv. Prøver å fokusere på det jeg kan gjøre noe med, så blir i alle fall livet litt bedre!

Legg igjen en kommentar

Naviger