Hvordan havna jeg her?

Daglig dumper det meldinger med ulike spørsmål på siden min. I dag kom denne:

Heisann! Har sett at du studerer juss i Bergen, og lurte på om du kunne tenke deg å skrive litt om korleis ei journalistspire som deg endte opp der, og litt både generelt og spesielt om å studere der? Eg klarer nemleg ikkje bestemme meg i kaoset av studieprogram når eg skal søke til hausten 😕 syns forøvrig det du skriv er viktig og aktuelt, og håpar du vil fortsette med dette i tillegg til studier mvh Ane 

Ja, hvordan havna jeg her? Vel. Jeg dro til Bergen med ett eneste mål: Å bli journalist. Jeg kan vel si at jeg på sett og vis har oppnådd det målet, selv om det skulle vise seg å se annerledes ut nå enn da jeg først fikk drømmen.

Litt om bakgrunnen
Jeg skulle egentlig til Oslo nemlig, og å studere journalistikk på HiOA. Jeg hadde karakterene – og det var mye som der og da talte for at jeg skulle studere i Oslo. Jeg lå og solte meg med mamma en sen julidag i 2013, rett før fristen gikk ut for å omprioritere sine ønsker på Samordna Opptak. Jeg fikk en slags fornemmelse av at Oslo ville bli helt feil for meg, og at jeg heller skulle tenke mer på Bergen. Det gav ikke mening! Journalistikklinjen ved UiB hadde mye dårligere omtale enn HiOA sin, og hele nettverket mitt var i Oslo. Jeg klarte ikke sove så godt de neste dagene, og det var en kamp inni meg. Etter at jeg hadde omprioritert og satt Bergen som studiested øverst på inne på Samordna, fikk jeg en enorm fred. Det ville bli bra. Jeg ante ikke hvordan eller hvorfor  – men jeg visste at ting ville bli sjukt bra. Jeg slengte inn en søknad til Grønneviksøren Studentboliger og dagen etter fikk jeg bolig.

IMG_0537
Jammen fikk vi bærehjelp også fra togstasjonen og til hotellet vi skulle bo på i noen dager. Her kommer Simon til unnsetning. Jeg fatter ikke at jeg tok med meg to kofferter med klær, når mamma kom bare noen dager senere med resten av mitt flyttelass. #rookiemistake

To uker senere pakket jeg to store kofferter med klær og satte meg på toget ved siden av en annen Kristine, en Kristine jeg gikk i klasse med på videregående. Vi to hadde hengt litt før vi flyttet til Bergen, men egentlig veldig lite. Lite visste vi begge om hvor gode venner vi skulle bli. Hun hadde fått bolig på Grønneviksøren Studentboliger og hele det året spiste vi middag hos hverandre annenhver dag. Vi hadde ikke fått det største nettverket enda, så på fredagene og lørdagene så vi Friends og spiste melkesjokolade.

Erfaringer fra noen år som student
Men jeg skulle raskt få noe å gjøre på fredagene. Jeg ble med i Pinsekirken Ungdom – et stort kristent ungdomsmiljø. Folk ba meg raskt på middag – og selv om jeg var sykt nervøs gikk jeg på disse middagene.

Dette leder meg til erfaring nr 1:

Når du flytter til en ny by-  TAKK JA når folk ber deg på ting. Kanskje blir de dine beste venner. Kanskje blir det en klein affære du må pine deg igjennom. Jeg har fått oppleve begge deler. 

Så var det Universitetet i Bergen da og journalistikk. Etter et halvt år skjønte jeg vel at det ikke var linja for meg. Jeg hadde allerede aviserfaring og jeg hata å skrive «gratis». Det høres sikkert sykt hoverende ut, for jeg var bare 19, men allerede da hadde jeg opplevd å få godt betalt for artikler. Etter et halvt år kasta jeg inn håndkle. Mest av alt savnet jeg et fag. En disiplin! Jeg ville ha en profesjon! Jeg elsket Bergen så jeg ble overført til et årstudium i medievitenskap.  Det var kjekt, faktisk.

Bilde 1
BIldet er tatt av Camilla Korsnes – som jeg også gikk sammen med journalistikk. Vi sluttet begge to etter et halvt år. Det kjekkeste vi gjorde sammen i løpet av den høsten var å ta bilder tror jeg. Hun var rågod bak kameraet, og jeg hadde ikke noe problemer med å være modellen hennes.

Synes du studiet du begynner på er drit – dag etter dag etter dag (ikke bare i en periode, det må være drit skikkelig lenge liksom..), så slutt. Ikke lid deg gjennom det. Da jeg var 19 ble jeg fortalt at jeg ikke «passet til å studere juss» fordi jeg var så «følsom». Jeg var flink til å skrive og det var sånn jeg fikk min bekreftelse. Jeg tok valget om å begynne på journalistikk basert på det. I dag vet jeg at jeg er mer enn smart nok til å studere juss, og at min sensitivitet er en styrke. Poenget mitt er:

  Ikke la deg begrense til å velge det du får bekreftelse på fra andre! Velg det du vil. Velg det hjertet ditt sier. 

Etter at jeg hadde fullført årstudiumet i medievitenskap ble jeg gira på tanken på et friår – som absolutt ikke skulle bli et friår. Et år på Bibelskolen Substans skal gi deg et liv med Substans, visstnok. Jammen var det ett år med mye substans. Det var ett år som inneholdt både det beste i livet; forelskelse, vennskap, oppdage nye drømmer.. Men også det verste.  På slutten av dette året fikk jeg salmonella enterderis på studietur, noe som var utrolig drit! Jeg var nede for telling i så mange måneder etterpå, fysisk og psykisk. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg kom inn i en slags ond spiral..  Jeg vil faktisk ikke si at jeg var 100 % tilbake før januar 2016. Poenget mitt er:

 Ting blir sjeldent som du planlegger. Det høres klisje ut, men hvorfor blir vi da så overrasket hver gang noe uventet oppstår? Jeg planla ikke å møte mannen jeg skulle gifte meg med på Substans. Jeg planla i alle fall ikke sykehusinnleggelse i Argentina. Studietiden kan inneholde mye drit. Jeg har erfart at det er best å ta til seg lærdommene man får, og feire de gode periodene.

Høsten 2015 startet jeg på jussen og for første gang kan jeg virkelig si at jeg er på rett sted. Jeg gleder meg til å dra på skolen. Jeg får brukt meg selv –  egenskapene mine!  Så:

 Ikke vær redd for å prøve igjen. Enten det gjelder å forelske seg, begynne på et nytt studie, begynne i en ny jobb eller flytte. 

UIB og Bergen
Jeg synes foreløpig at UiB er et fantastisk universitet. Jeg får alltid raskt svar om det er noe administrativt jeg lurer på. De ansatte er behjelpelige, positive og hyggelige. Jussen er særlig kjent for alle sine undergrupper – enten du driver med fotball eller kor, så får du garantert venner! Likevel må man være litt «på». En kan ikke sitte å vente på at det kommer fire venner din vei. Ei jente spurte meg i høst om hun kunne komme på middag til meg – og jeg sa umiddelbart ja! Veldig frimodig gjort av henne, men i dag er vi gode venner.

Når det kommer til Bergen så er det sant det de sier om regnet. Jeg lurer ofte på hva i huleste jeg gjør her, særlig når det er november (som er verdens største drittmåned), når regner konstant, klokka er 0745 og jeg går over Puddefjordsbrua til jussen. Hvorfor i alle dager, Kristine, tenker jeg mens jeg får våtere og våtere bein..

DSC_0063
Jeg tok dette bildet på en byvandring. Fine Bryggen.
DSC_0095
Lille Lungegårdsvann, Lundegårdsvann eller Ljungegårdsvann. Jeg veit rett og slett ikke. Det er fint i alle fall!

Det regner konstant. Men så er det heller ingen finere by å bo i når himmelen blir rosa og sola henger lavt, det er kø til is-kiosken på Fisketorget, og du setter deg på en benk på Bryggen bare for å nyte øyeblikket. Her finnes det også mange spennende mediehus å jobbe i. Jeg har allerede vært innom Bergensavisen og NRK Hordaland og hatt ulike engasjement der.

Håper dette kan regnes som et svar!

Jeg tror det lureste er å ta et første steg. Så kan livet, deg selv, eller Gud om du vil (kommer helt an på din verdensanskuelse) lede deg i en eller annen retning. Alt er bedre enn å bli værende på det samme stedet i livet i alle fall. Jeg tror vi mennesker er skapt for å utvikle oss til stadighet.

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer fra studietiden.

Hva har du lært? Og da mener jeg ikke faglig nødvendigvis, men livserfaringer? Hva tar du med deg? Hva ble du overrasket over? Hva var det beste med studietiden?

La oss forberede nye studenter til høsten sammen! <3 

Klem fra Kristine!

 

 

Legg igjen en kommentar

Naviger