Folk baksnakker fordi de veit at du skal et sted!

Mens jeg har chilla på Ullensvang er artikkelen min fra Aftenposten («Påskens egentlige mening»)  nå delt over 30.000 ganger. Jeg blir overrasket over at jeg nå for andre gang har klart å skrive en artikkel med et tidløst tema som folk har lyst til å lese og dele om og om igjen. Det er stort og jeg er helt ydmyk…..! Mange kontakter meg, takker meg og skriver at jeg ikke skal bry meg om de negative kommentarene i kommentarfeltet. Til det vil jeg si at jeg er stolt av å kunne bo i et land hvor ytringsfriheten står så sterkt, men at jeg synes folk blir ekstra krasse og respektløse så fort man nevner kristendom i en eller annen sammenheng. Kanskje opplever unge muslimske samfunnsdebattanter det på samme måten, når de tar til orde for Islam. Vi har ytringsfriheten som som en grunnleggende og solid verdi, men jeg våger å påstå at mennesker i vårt langstrakte land gjør ofte en god innsats for å forsøke å kneble den. En ateistisk verdensanskuelse er ikke fasiten, som Andreas Hegertun så fint påpekte i Debatten på NRK forrige torsdag.

Jeg tenkte nå skrive litt søndagsrefleksjoner rundt «dårlige tilbakemeldinger» og «stygge kommentarer».

Forskjellen
For det første er det jo to forskjellige ting. En dårlig tilbakemelding kan være gull verdt. Etter at jeg har begynt på jussen og får tilbakemeldinger på oppgavene jeg skriver hver eneste uke, så vil jeg si at jeg har blitt noe trent i å takle dårlige tilbakemeldinger. Jeg innser jo at hver eneste oppgave jeg skriver blir bedre og bedre. Dårlige tilbakemeldinger kan være konstruktive og i grunn ganske gode, selv om det høres noe selvmotsigende ut.

«Stygge kommentarer» derimot er noe annet. Siden jeg var 17 år har jeg skrevet aktivt i media. Jeg begynte som ungdomsjournalist i Ringerikes Blad, så ble jeg helgevikar og siden har jeg periodevis vært engasjert for større mediehus som f. eks. NRK Hordaland. Jeg har opplevd å få slengt mye til meg som følge av stor eksponering av artiklene mine.

En person la meg for hat da jeg bare var 17 år og var ungdomsjournalist. Personen tok kontakt via meldinger, e-mail og Facebook. Til slutt måtte så foreldrene mine seg nødt til å blande seg og tok aktive  steg (lovlige, vel å merke;) for å stoppe trakasseringen. 

Mennesker jeg aldri har utvekslet ett eneste ord med finner grunner til å si noe stygt om meg, og  mange hater bare for å hate. De har ikke noen grunn en gang. Det er helt i orden å hate på artiklene mine – det skjønner jeg. Men det er stor forskjell på å hate ytringene og ytreren – hvis det gir mening.

IMG_4524
En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. En visjon er altså en slags fremtidsdrøm. Det du enda ikke ser.  Foto: Sparks Studios

Vi kommer alle til å oppleve det
Vi kommer alle til å oppleve det. I jobbsammenheng, i familiesammenheng kanskje, i kirkesammenheng – på våre fritidsaktiviteter. Noen kommer noen gang til ikke å like akkurat meg eller deg. Sånn er det bare. Vi er jo mennesker.

Og det er sånn sett en erfaring. Man blir kjent ved nye sider av seg selv, hvordan man reagerer, og ikke minst hvordan man håndterer noe slikt.

Før foret jeg følelsen av ikke å bli likt, prøvde å rette opp i den og utviklet et selvhat som følge av det. Det er jeg ferdig med. For det første er livet mitt for kort til å bry meg om folk som velger å mene noe stygt om meg eller mitt liv, og for det andre har jeg erkjent noe større:

Det var den ene venninnen min som først introduserte meg for metaforen.

Baksnakkingen fra folk som ikke liker deg kan sammenliknes med bjeffinga fra hunder bak et gjerde når du går forbi. De bjeffer – fordi du vet du skal et sted. 

Jeg skal et sted. Jeg er allerede godt på vei. Artiklene mine er delt over en halv million ganger – det er klart jeg skal et sted! Noen hundre negative kommentarer kan ikke knuse mine drømmer eller mine visjoner. 

leseartikler3Fotokollasj lagd av Edvard Bjerk. (Goingplaces.com)

Det betyr ikke at jeg er umenneskelig. Tvert om – jeg er veldig menneskelig. Jeg legger meg av og til sønderknust på fanget til kjæresten min og erklærer høyt og tydelig at jeg aldri skal skrive en eneste linje igjen. Både han og jeg vet at det er løgn, så da ler vi litt begge to. Men tror du ikke at til og med selveste Barack Obama av og til legger seg ned i fanget til Michelle, og sier ting som «I can´t handle this role.» eller «These problems are just too big for me to handle.» Eller. Noe. Sånt. No´!

Metaforen om bjeffingen over må heller ikke tolkes slik at jeg ikke er lydhør for dårlige tilbakemeldinger. Jeg har noen «sannhetsfortellere» (Brené Brown opererer med dette  – les bøkene hennes!!),  som gir meg dårlige tilbakemeldinger- og jeg har lovet de å lytte, ikke bare høre på det de har å si. «Sannhetsfortellerne» mine er noen av mine beste venner (gutter og jenter), kjæresten min, foreldrene mine og et par mentorer.

Tinteguri (Anita Krohn Traaseth) skriver på tinteguri.com at stygge kommentarer gir henne motivasjon til å skulle bli en enda bedre leder. Det er så nydelig. En person la henne skikkelig for hat, og hun svarte med total åpenhet – og la ut arbeidskontrakten sin med Innovasjon Norge ut på bloggen! For en respons.

Tusen takk til alle som følger med meg, heier og legger igjen positive kommentarer. De generer energi!

Forresten. Hvordan håndterer dere det dersom dere får vite at dere blir baksnakket eller ikke blir likt? Gi meg gjerne en lyd. 

Legg igjen en kommentar

Naviger