«Du tar alt til deg!»

Jeg har ofte tenkt om meg selv at jeg har vært annerledes på en negativ måte. Jeg har mange og sterke følelser, og jeg klarer sjeldent å skjule dem. Jeg har en hjerne som går og går og går. ”Du tar alt til deg» er en melding jeg ofte har fått fra familie og venner.

Grining. Mye grining. Masse.

Jeg er svært oppmerksom på ting og situasjoner. Det har vært en gave – særlig i intervjusituasjoner. Her har jeg ofte kunne ”plukket” opp underliggende spenninger i en samtale – og kunnet snakke ut fra det. Det har blitt mange fine intervjuer og artikler. Men når man hele tiden er veldig bevisst, blir man også veldig sliten.

Jeg er av de 20 % av oss som er høysensitive. Det er ingen diagnose. Det er kun et karaktertrekk. Ordlyden av ”sensitiv” har mange assosiasjoner tilknyttet seg. Sensitiv er i noen grad forbundet med å være svak. Om du i tillegg da er ”høysensitiv”, må du jo være veldig svak?

Jeg er ikke enig i det. Som høysensitiv bærer du på masse. Du er derfor veldig sterk.

12347875_10208210923892232_4887580422124167345_n
Hemmeligheten bak gode artikler? Høysensitiviteten min. Her under utdelingen av Petter Dass- stipendet i 2015. Foto: Vårt Land

Definisjon.
Foreningen for høysensitive gir følgende informasjon om høysensitivitet:

-Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk.
-Å være høysensitiv er like utbredt blant begge kjønn, og alle folkegrupper og kulturer.

Fordi 20 % av befolkningen er høysensitive, kjenner vi alle noen som er høysensitive. Høysensitive kjennetegnes ved å være mer vare, intuitive, oppmerksomme på ting og situasjoner. For eksempel kan høysensitive lett absorbere stemningen i et rom, hvordan andre egentlig det og høysensitive kan raskt identifisere underliggende konflikter.

Som følge av at man er et mer bevisst menneske og legger merke til alt som skjer, er det naturlig å bli overstimulert. Mange trenger derfor mer alenetid og hvile enn andre. Noen er utadvendte, mens andre er innadvendte. Andre kjennetegn er stor innlevelsesevne, selvstendighet, nøyaktighet, fokus på detaljer, selvinnsikt, kreativitet  og sterk rettferdighetssans.

Fallgruven.
Min største fallgruve er det siste kjennetegnet.  Bilder av verdens ondskap fester seg ofte på hjernen min, og som følge av det ligger jeg ofte søvnløs. Jeg fulgte konstant med på nyheter som barn, og er generelt veldig bekymret for verden. Når jeg legger meg om kvelden i disse dager, diskuterer jeg med presidentkandidat Donald Trump i hodet mitt, for eksempel, og grubler ofte over hans visjoner for USA.  Etter å ha gjort det en god stund, så konkluderer jeg med at Kristine, du er freakings gæren. Dette er lite formålstjenlig å tenke på. Så kommer jeg på at jeg kun er høysensitiv; å være bekymret for verdensproblemer er en del av min personlighet. Det var jeg som i 2.klasse orienterte mamma og pappa om at det er ”to tårn som faller på tv!”.  I romjulen i 2004 løpte jeg ned til kjøkkenet og redegjorde for at ”nå er det en kjempebølge som dreper mange”.

12806154_10153949721032440_6438781976293572495_n
Meg og min gode venninne Carina som barn. Foto: privat

Kreativiteten min.
Jeg nevnte intervjusituasjoner istad. Jeg har hatt så mange meningsfulle, substansielle samtaler, som følge av å være høysensitiv. Jeg sier ikke her at det å være høysensitiv er en forutsetning for å ha meningsfulle og substansielle samtaler, men jeg sier at økt bevissthet og intens lytting kan forbedre kvaliteten på samtalen. Karaktertrekket er er fødestedet for skrivingen min, for historiefortellingen min. Fordi man er mer bevisst avdekker man ofte ”hemmeligheter”. Man plukker opp ting som ikke blir sagt og kan stille oppfølgingsspørsmål til noe som i utgangspunktet ikke ble nevnt. Den setningen hørtes rar og ulogisk ut, men jeg vet ikke hvordan jeg bedre kan beskrive det.  Jeg tror det kan føre til mer åpenhet, særlig i gruppesituasjoner. 

skriver2
Jeg tror høysensitiviteten min er fødestedet for skrivingen min. Foto: Sparks Studios

 

Lederevner.
Faktisk er det slik at store bedrifter ofte jakter på høysensitive ledere. Interim-lederblogg skriver et godt blogginnlegg med tittelen ”Ledelse og den sjette sans”. Den sjette sansen er kanskje ment som en illustrasjon for de ulike evnene en sensitiv leder innehar.  Sensitive ledere beskrives som ”gode på å fornemme stemninger og kan ha en unik evne til å lede med dypere intuisjon; en form for sosial sensitivitet som fungerer som en (…) indre GPS.” Videre skriver Runar Heggen i innlegget at Abraham Lincoln kan betraktes som en høysensitiv leder. Han avslutter innlegget med å skrive at dette ofte er ”kvalitetsorienterte teampspiller med sterke forankringer i egne verdier, og sterk lojalitet. En stille styrke”.

Egne refleksjoner.
For meg var det enormt frigjørende å innse at jeg var høysensitiv. Ting falt på plass. Det er deilig når ting faller på plass. Av og til når gamle minner dukker opp eller jeg ser situasjoner i retrospekt, så er det akkurat som om jeg kan ”fylle ut” minnet eller situasjonen – det som en gang skurret skurrer ikke lenger. Jeg var rett og slett et høysensitivt barn. Jeg planlegger ukene mine og dagene mine nå etter personlighetstrekket mitt, og jeg har fått mye bedre livskvalitet.

Ombloggen
Flere timer i uka går med til å skrive ned alt det jeg tenker på. Foto: Sparks Studios


Det har sine fordeler og ulemper– hører du med mine nærmeste så kan de fortelle deg om alle ulempene – men det er jo ikke alt jeg har lyst til å fortelle om på bloggen. Haha. Du kan google de;)  Men det har også nydelige fordeler – de har jeg forsøkt å skissere i noen grad.

Vi er ingen marginalisert gruppe som krever ”ekstra rettigheter” eller tilrettelegging. Formålet med dette innlegget er å skape en bevissthet omkring høysensitivitet.   I USA har det vært masse forskning på dette de siste årene. I Norge opplever jeg at det er mindre fokus på høysensitivitet, selv om mange bøker er oversatt til fra engelsk til norsk. Du finner de i ”selvhjelpshylla”, noe jeg synes er lite treffende. Bøkene er jo informative, men det er jo ikke tale om å skulle ”fikse et problem”. Bøkene kan mer anses som en veiledning til å håndtere ulike spenninger i et karaktertrekk.

Høysensitive kjendiser?
Etter at jeg har lært mer om dette personlighetstrekket synes jeg det særlig er spennede å oppdage høysensitive personer som i tillegg er offentlige. Alanis Morissette (hun var superstjerne på tidlig 2000-tallet) forteller i dokumentaren ”Sensitive”  hvordan livet hennes plutselig gav mening da hun oppdaget at hun var høysensitiv. Hun har skrevet en nydelig sang som heter ”That I Would Be Good”, som handler om alle de gangene hun føler seg overveldet. Å bli særlig overveldet  er som skrevet en naturlig konsekvens av å være høysensitiv.

Det er farlig å plassere et karaktertrekk på andre mennesker. Men dersom man har studert Maria Mena i intervjuer og på konserter (nå gir disse to elementene bare et bilde på et fragment av hennes personlighet), så er det naturlig å tro at hun også er følelsesfull. Hun forteller om at hun ofte blir særlig overveldet etter turneer. Hun forteller om mye grining, om mye følelser. Lytter man til sangene hennes blir påstanden ytterligere underbygget. For en bevissthet! Mena skildrer i sine sanger dype observasjoner av sin egen personlighet og samspillet mellom mennesker.  På konserten hennes forrige fredag på USF Verftet snakket hun også om selvaksept. Det er en kjensgjerning at høysensitive personer ofte klandrer seg selv. Hvorfor føler jeg så mye? Hvorfor er jeg sånn? Er min personlighet en belastning for andre?

And If you are sensitive – speak up, sier Elaine Aron i sin siste kommentar i filmen Sensitive- The untold story.

Det har jeg nå gjort.

I og med at 20 % av oss er høysensitive betyr det at noen av mine lesere garantert er det. Jeg oppfordrer deg til å gi meg en lyd. Det er deilig å vite at man ikke er alene.
Vil du vite mer?
– Se dokumentaren Sensitive – The Untold Story
– Det finnes en rekke bøker om høysensitivitet oversatt til norsk.
– Tror du at du er høysensitiv? Ta testen hos nettsiden til Foreningen for høysensitive.

 

Kilder:
*Foreningen for høysensitive: http://www.minorg.no/minorg/hsp/web.nsf/index?opennavigator
*http://blogg.interimleder.no/ledelse-og-den-sjette-sans?utm_campaign=Ledelse+og+endringsledelse&utm_content=30141180&utm_medium=social&utm_source=linkedin Lastet ned 8.mars 2016

48 Kommentarer

  1. Såve Skaar Moe Pedersen Svar

    Veldig bra skrevet! Høy sensitive barn er som orkidéer, under de rette forholdene ( tilstrekkelig trygghet og kjærlighet) blir de fantastiske blomster, men opp av asfalten, som løvetann vokser de ikke.

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Det synes jeg var nydelig sagt! Tusen takk for fin kommentar.

  2. Susanne Førde Svar

    Veldig bra skrevet☺ Er sjølv høgsensitiv og blir overvelda av den minste ting☺ Gir meg store fordelar i jobben min som framtidig sjukepleiar ☺Men det har og gitt meg store utfordringar i gjennom oppveksten

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Tusen takk for hyggelig kommentar. Ja! Foreldregenerasjonen vår visste, og vet fortsatt ikke mye om høysensitive barn. Vi må selv sørge for å ta ansvar for situasjonene vi opplevde, «eie» de og fylle ut historien – tilgi de som skal tilgis. Heldigvis kan vi tilrettelegge mer for våre egne barn! Som en HSP kommer du til å ha din egen superkraft. Du er heldig! Lykke til med alt du foretar deg!

  3. Hei!

    Veldig godt skrevet. Jeg er også høysensitiv, men visste ikke noe om at det var et begrep før en venninne av meg fortalte at hun var det. Jeg har alltid visst at jeg er en følsom person, og har bare tenkt at det er slik jeg er. Det er flott at du skriver dette, slik at flere føler seg mindre alene.

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Så kjekt at du legger igjen en lyd og forteller at du også er høysensitiv! Da føler jeg meg mindre alene også. Ønsker deg en fin dag!

  4. Hei Kristine

    Tusen takk for en kjempefin artikkel om høysensitivitet. Jeg er også det, og fant det ikke ut før jeg var godt voksen, og det er faktisk ikke så lenge siden. Du har en fantastisk mulighet til å virkelig leve ut deg selv som du er, og jeg ser du allerede gjør det. Det inspirerer meg, som vokste opp i en tid da man ikke visste hva høysensitivitet var. Jeg er helt enig med deg i, at det er oss selv som må ta ansvar for oss selv og det vi opplever, og tilgi de som ikke visste bedre. Det har jeg gjort, og tror helt og fullt på at vi har en enorm ressurs i forhold til å påvirke verden til å velge kjærlighet fremfor hat, varme istedenfor kulde, omsorg istedenfor likegyldighet og hardhet osv. Vi kan gjøre en forskjell, og det gjør vi gjennom å være tro mot den vi er. Høysensitivitet er ikke å være svak, men svakheten i seg selv er ikke en svakhet, det er noe som følger med når man omfavner alt ved seg. Styrken er å tillate seg selv å ikke være perfekt, og da tillater man også andre å være uperfekt. Det er det som er det nydelige i det. Ønsker deg en fantastisk, fin dag, Kristine, og for at du bringer lys til verden.

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      For en nydelig kommentar! Tusen takk for at du legger igjen en nydelig og reflekterende hilsen her! 🙂 Ønsker deg også en fin dag, Tove!

  5. Anne Lise Svar

    Jeg er jurist kommer fra Bergen og utdannet i Bergen. Håper du trives godt i Bergen, og at du nyter godt din tid som student. Veldig godt innlegg. Ville bare tipse deg om å tenke godt gjennom den arbeidssituasjonen du kommer til å få som jurist. Jeg har jobbet som jurist nå i over 20 år og jeg kjenner godt på hvor slitsomt det er. Som høysensitiv kjenner jeg nok ekstra mye på belastningen det faktisk er å være jurist. Vi forholder oss i stor grad til tvister, som av mange gjøres personlig. I tillegg kommer belastningen ved å måtte forholde seg til mange krevende kollegaer. Ønsker deg alt godt i fremtiden. Jeg tror nok du vil nyte veldig godt av å være så bevisst din personlighet på et så tidlig stadium i livet ditt.

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Tusen takk! Jeg setter sånn pris på at du er ærlig om yrkessituasjonen. Det er noe jeg har fundert og tenkt en del på. Jeg tar gjerne kontakt med deg igjen om du er åpen for det, dersom jeg kunne ønske tips og råd i framtidige yrkessituasjoner. Ønsker det en veldig fin dag! 🙂

  6. Veldig kjekt at det er blitt mer fokus på dette. Min søster som også er høysensitiv gjorde meg oppmerksom på begrepet for ca 2 år siden. Det er rart hvordan alt falt på plass etter dette. Som mange andre høysensitive har jeg også tenkt at jeg var rar, sjenert og spesiell som trenger så mye alenetid og kan grine av nyhetene. Nå er jeg blitt såkalt voksen og ser på min følsomhet som en gave, både privat og på jobb som helsearbeider. 😉

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Ja! Tenk så skadelig at vi tenker nedsettende tanker om oss selv, at vi er «utskudd» som ikke passer inn. Det er viktig å ta tak i, og jobbe med sånne tanker. Takk for at du deler av deg selv i kommentarfeltet! Ønsker deg en skikkelig fin dag!

  7. Flott skrevet! Jeg fant ut for ca 2 år siden at jeg er høysensitiv da jeg leste en artikkel ( nå er jeg 34 år). Før dette hadde jeg aldri hørt om det. Og da jeg leste denne artiklen forstod jeg hvorfor jeg alltid har følt meg annerledes. Det var så mange ting som falt på plass. Problemet er at jeg alltid har sett på det som en svakhet. Men det jobber jeg med nå! Prøver å tenke på det som en styrke!

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Tusen takk for en god kommentar! Jeg blir så glad når folk legger igjen en positiv hilsen. Det er virkelig en styrke. For min del har det ikke blitt en styrke før jeg bestemte meg for at det skulle bli det. Det betyr at jeg har måttet ordne hverdagen må en annen måte. Du har superkrefter, som Elaine Aron i dokumentaren Sensitive, sier! Heia heia!

  8. Takk for dette!

    Jeg er også høysensitiv, og føler meg ofte alene om disse følelsene og utrolig sterke tankene om alt som foregår til enhver tid. Jeg blirofte veldig sliten rundt andre mennesker da jeg tar inn alle mulige inntrykk. Alle farger, stemmer, lyder, bevegelser og stemninger rundt meg.

    Før lurte jeg på om andre også har det sånn, men at det bare er jeg som overdriver og overanalyserer alle følelsene jeg har. Og det er jo også til dels en sannhet. Men nå har det seg sånn at jeg også har funnet ut at dette er et personlighetstrekk, og at jeg tenker over mange ting som en del andre ikke ofrer en tanke. Jeg har også store problemer med å skjule følelsene mine, da jeg føler alt så utrolig sterkt. I noen tilfeller fører dette til at jeg sier ting litt for raskt, som jeg noen sekunder senere angrer på, også begynner jeg igjen å tenke på dette og hvordan jeg blir oppfattet som menneske da jeg ikke klarer å holde disse følelsene inne. Mange ganger skulle jeg ønske at jeg klarte det.

    Men jeg ser også styrkene i det å være høysensitiv, som du fint beskriver. Og jeg kunne jo helt ærlig ikke tenkt meg å være foruten. For selv om det har sine negative sider har det også mange positive sider, og jeg ville vært et helt annet menneske uten dette personlighetstrekket som preger meg i en såpass stor grad. Og da ville det jo ikke vært meg.

    Sakte men sikkert prøver jeg å akseptere at det er slik jeg er. Takk for at du deler, så føler man seg ikke så alene!

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Tusen takk og det samme til deg!! Takk for at du velger å skrive en kommentar!
      «I noen tilfeller fører dette til at jeg sier ting litt for raskt, som jeg noen sekunder senere angrer på, også begynner jeg igjen å tenke på dette og hvordan jeg blir oppfattet som menneske da jeg ikke klarer å holde disse følelsene inne(..)» Det du skriver her kjenner jeg meg sånn igjen i!!!!! Jeg har prøvd å bli mer vennlig med meg selv og ikke behandle meg selv så hardt. Når jeg angrer på ting, eller blir flau fordi jeg har grått i en situasjon hvor andre ikke ville grått, så tenker jeg «Kristine, du er høysensitiv. Du er et fint menneske med gode evner. Dette er noe du bare må ta, og du må behandle deg selv fint på veien.» Selvhat fører jo ikke til noe godt. Så kanskje må vi som er HSP øve på det. Det hjelepr jo også å bli litt eldre, har jeg funnet ut. Jeg heier på deg, Gina! Du har superkrefter og evner til å forandre verdenen vi lever i! 🙂

  9. Lise Rebekka Hatteng Svar

    Så fint skrevet ☺ det er godt å vite at man ikke er alene. Har kjent på den følelsen mange ganger. Har for ikke så lenge siden fått forståelsen av at jeg er en HSP. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver om, tårer tårer huff di tårene (smiler litt av meg selv☺) er litt slitsomt og være så «nærtagende» som det het da jeg vokste opp. Var en lettelse og oppdage at det faktisk finnes en forklaring på hvorfor akkurat jeg er som jeg er ☺Så vil sende deg en stor takk for ditt innlegg og ønsker deg fine dager ☺ Hilsen Lise

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Tusen takk for din kommentar og jeg ønsker deg også noen fine dager!
      Tårekanalene ja. De er åpne stadig vekk – fri flyt! Haha. Det er godt å vite at flere er i samme situasjon. Det er en forklaring på alt. Du har evner til å forandre verden – du har S U P E R K R E F T E R!!!!!! Klem fra meg 🙂

  10. Pedersen Svar

    Fantastisk bra skrevet! Jeg er også høysensitiv og jobber som sykepleier i psykiatrien. Kjenner meg veldig godt igjen i dine skildringer- det er lett å ta inn mange sanseinntrykk og følelser. Noen ganger kan jeg bli utrolig sliten av det og bare trenge alenetid. Heldigvis har samboeren min forståelse for det. Noen ganger kan jeg tenke om meg selv som en kjedelig venninne, for etter en arbeidsdag kan jeg bare ønske å slappe av med en god bok, tv eller rett og slett ikke gjøre noe som helst i eget selskap istedet for å være sosial. En ting jeg har lært som høysensitiv er viktigheten i å lytte etter egen kropp og begrense inntrykk. Og for meg fungerer hard styrketrening som en kanal for å få ut tanker, inntrykk og følelser

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Så heldig du er som har en samboer som har forståelse for at du er høysensitiv. Da kan den ene dra litt ekstra, når den andre trenger alenetid.
      Jeg bruker også trening som en kanal for å få ut mye «søppel». Det er utrolig deilig og gjør mye for hodet og hjertet. Tusen takk for at du la igjen en så fin kommentar. Ønsker deg en fin dag med dine HSP- superkrefter!

  11. Hei Kristine,

    Takk for et kjempegodt innlegg. Jeg fant ut at jeg er høysensitiv for rundt et år siden, og jobber fremdeles med å få meg selv og de rundt meg til å se at det ikke nødvendigvis er en byrde. Derfor må jeg jobbe en del med å beskytte meg selv, noe som for tiden gir utslag i at jeg holder meg unna familiesammenkomster.

    Siden jeg også er veldig utadvendt og får energi av å være sammen med andre mennesker, føler jeg at disse to personlighetstrekkene «krasjer». Alt er gøy og sosialt, helt til jeg kjenner et akutt behov for å gå hjem og være alene, gjerne midt i en aktivitet, noe som selvsagt ofte blir tolket som merkelig og uhøflig. Så sitter man der etterpå med dårlig samvittighet og føler at man burde tatt seg sammen.

    Du skriver et sted her at du er blitt flinkere til å planlegge. Kan du si litt om hvordan du tenker ift det? Jeg synes ikke jeg får mine to (ganske motstridende) trekk til å samarbeide, og hverdagen får ikke noen god flyt. Det blir liksom enten det ene eller det andre, eller ingen av delene.

  12. Hei takk for ditt innlegg! Jeg er også høysensitiv og det har vært problematisk i mange forbindelser. Skjulte konflikter på jobb, venner, familieforhold og i min egen familie. Jeg kan sense dårlige vibber på langt hold. Dette er vanskelig fordi jeg sliter med å aksptere falskhet. Den falskheten vi voksne må forholde seg til nettopp fordi man er voksen. Jeg skjønner fort når folk ikke liker meg. Dette ser jeg fort på kroppsspråk og blikk. Dette kan hemme meg og syns d er vanskelig å samhandle med folk jeg føler dette av. Jeg blir veldig beveget av kunst, musikk og dramafilmer. Høye lyder, som alarmer og sirener tåler jeg lite av. Liker å bli invitert på opplevelser, men blir så sliten av inntrykk og folk at jeg føler jeg må komme meg bort fra støyen så fort jeg kan. Da kjenner jeg meg rolig og tilfreds.

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Hei, tusen takk for kommentaren din! Kjenner meg veldig igjen igjen i alt du skriver…! Angående lyd: det verste jeg vet er busser som ikke har ordentlig smurte bremseklosser/skiver – og som piper som bare rakker´n!!! Takk for at du vil dele erfaringene dine med meg!

  13. Så fint skrevet! Og så heldig (må jeg si) du er som har oppdaget dette i såpass ung alder. Ikke at jeg føler meg veldig gammel, men jeg er 34 år og fant ikke ut at jeg var høysensitiv før for ca 2 år siden. Har jo alltid visst at jeg har vært følsom og fort blir overstimulert blant folk, men ikke at det faktisk er et karaktertrekk. Det er jo ikke noe galt med meg!
    Etter å ha jobbet i et veldig «levende» miljø i salgs-/mediebransjen i 8 år, der jeg slet stort med energien på grunn av åpent kontorlandskap, startet jeg for meg selv for halvannet år siden. Nå jobber jeg mye fra hjemmekontoret, og jeg elsker det! Jeg konsentrerer meg så mye mer, har mye mer sosial energi å fordele på venner og familie (i steden for jobb og kolleger) og velger selv når jeg vil treffe folk og ikke. Så det med å ha et yrke som ikke suger all energi ut av deg er nok viktig.
    Også sier jeg nei om jeg føler at jeg ikke orker, det turte jeg liksom ikke før. Så får noen gjerne se på meg som egoistisk eller litt einstøing, men det klarer jeg heldigvis å drite litt i 😀 Man lærer seg jo etter hvert hvem det er verdt å bruke energien sin på også.
    Gøy å komme over bloggen din, du er dyktig!

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Det er ingenting galt med deg! Så utrolig flott å høre om erfaringene dine ifh. til jobb og andre ting. Det sies at mange HSP er grundere, slik at «vi» slipper å jobbe ut fra andres forventninger og betingelser. Der har du gått foran! Heia!!! Følger gjerne bloggen din videre!

      • Ja, men det er jo selvfølgelig stressende å være frilanser mtp at man ikke helt vet om man har inntekt om noen måneder, men allikevel må jeg si det veier opp å være min egen sjef. Merker at jeg fortsatt er veldig opptatt av oppdraggiveres forventninger, og prøver å jobbe meg ut av akkurat dét. Det er en læringsprosess 🙂
        Å kunne legge opp dagene som jeg vil, sove til 9 en dag fordi jeg føler meg dritsliten, jobbe på kvelden fordi det passer bedre.. ja, det er helt gull 🙂 Så koselig at du vil følge bloggen min, i ligemåde! 😀

  14. Hei! Så fint at noen skriver om dette!

    Jeg leste noe om høysensitivitet for en tid tilbake siden, og tenkte «åi, det er jo meg!», men så tenkte jeg ikke så veldig mye mer over det, før jeg kom over det på nytt og leste masse om det for bare noen dager siden. Det er så mye som har falt på plass for meg, både minner fra barndommen, og hvordan jeg er og opplever ting nå.

    Noe som er veldig tydelig hos meg, er at jeg er ekstremt detaljorientert. For eksempel må jeg ta med ALT når jeg skal fortelle noen om noe som har skjedd, og jeg kan merke at folk blir lei av meg når jeg snakker, men jeg klarer ikke å slutte. (Det vil si, jeg har i det siste klart å luke ut enkelte ting som ikke er «nødvendige», men det er kjempevanskelig.) Jeg merker også godt når noen ikke liker meg, men det går også den andre veien; jeg tror jeg finner ut ganske fort om jeg liker eller misliker noen, og jeg kan føle det ganske sterkt. Det er få mennesker jeg liker bare sånn passe, enten liker jeg noen veldig godt eller så misliker jeg dem veldig sterkt.

    Igjen, fint å se noen som skriver om dette. Jeg kommer nok til å lese mye mer om høysensitivitet fremover, og kanskje skrive noe selv etterhvert også, for nå klarer jeg nesten ikke å slutte å tenke på det… Ha det fint!

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Tusen hjertlig takk for at du synes det er flott at jeg skriver om dette – og TAKK for at du velger å skrive noe tilbake! Som du sier; så befriende at ting faller på plass. Jeg kjenner meg sånn igjen i det å være detaljorientert. http://kristinebanggren.com/2016/03/15/du-tar-alt-til-deg-hva-na/ <- jeg har skrevet et nytt innlegg som behandler noe av det temaet. Skriver du noe framover vil gjerne lese det. Dette må frem i rikspressen! Kristine

  15. Flott innlegg! Kjenner meg igjen i alt.. Særlig det med å se på situasjoner i retrospekt og plutselig nå skjønne hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde. Der og da var jeg jo bare rar. Nå er jeg ikke rar lenger – nå er jeg bare meg 🙂

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Du er bare deg! Og du er god! Takk for at du la igjen en hilsen! Kristine

  16. Blogginnlegget ditt er delt på mange av sidene til Foreningen for høysensitive fordi vi håper at så mange som mulig leser innlegget ditt. Kjempegodt skrevet! 🙂 Du skriver befriende ærlig og innsiktsfullt og jeg er så glad for ditt fokus på ressurser og ansvar! Måten du forholder deg til din høysensitivitet på er forbilledlig – takk for at du delte 🙂

  17. Åååhh, jeg kjenner meg igjen i absolutt alt du skriver og jeg syntes du skriver godt! Tusen takk!

    Jeg jobber på en rusinstitusjon og jobber bla med å holde vurderingssamtale i forkant av innleggelsene. Merker at jeg raskt får med meg mye av energien i rommet og det som blir sagt «mellom linjene» i større grad enn mine kollegaer.

    Høysensiviteten er ikke lenger en belastning for meg – kun en styrke som jeg tilpasser meg fint etter 🙂

    Gleder meg til å følge deg videre 🙂

  18. Høysensitive barn vokser opp av asfalten som løvetannen gjør, ja. Jeg var ett av dem. Først nå i voksen alder skjønner jeg hvilken bragd det var. I dag elsker jeg at jeg er høysensitiv, nå som jeg kan bestemme over mitt eget liv. 🙂 Veldig god blogg, det skal bli morro å følge deg. Ha en fortreffelig aften.

  19. Diego Belda Svar

    Virker utfra kommentarene som om det kun er kvinner som er høysensitive, eller ihvertfall at det ikke er like «stuerent» for en mann å si at man er høysensitiv. Selv er jeg høysensitiv, hatt en følelse over at «noe er skrudd annerledes sammen» i mange år, men fant ut av begrepet for 3-4 år siden. På dårlige dager hender det jeg skulle ønske det var annerledes, mens mesteparten av tiden er jeg utrolig glad over å være høysensitiv. Det gir meg en mulighet til å føle/sanse over et større spekter. Hørt mye opp igjennom livet at «Du trenger da ikke overdrive sånn!», «dette er da ikke så ille», «er dette noe å bli helt fra seg av?» osv. Nå er målet mitt rett og slett å lære meg selv å kjenne bedre og vite hvordan organisere livet mitt slik at jeg kan få mest mulig ut av meg selv. 🙂 Er jo helt fantastisk at du fant ut av det i så ung alder, tror veldige mange kunne blitt spart for mange mange timer med «klandring av seg selv», og man hadde forstått at «dette er egenskaper du kommer til å dra med deg hele livet, og det er IKKE noe galt med deg». For selv om man kan føle/vite det, er det jo veldig deilig å finne ut at følelsene/tankene man har er satt i et system som gjør at man lettere kan forstå hvilke valg man bør/kan ta. Godt å få en påminnelse om dette nå, føler at jeg trengte dette. Lykke til videre i livet! 🙂

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Tusen takk for teksten du la igjen her! 🙂 Setter sånn pris på det. Hadde vært spennende å rette fokuset mot kjønn og HSP, som du sier! Jeg er glad for at du opplevde teksten som en påminnelse du trengte. Kristine

  20. Gjennom hele mitt liv har jeg brukt utrolig mye tid og krefter på å motarbeide mine såre og sterkt følsomme sider i meg selv. Har prøvd å lukke ører og øyne for alt jeg sanset rundt meg, og jeg har prøvd å tvinge meg selv til å være mer sosial og ikke bruke så mye tid alene. Først for 2 år siden (nå er jeg 40), leste jeg om høysensitivitet og hele mitt liv falt plutselig på plass. Det føltes som at jeg endelig fant den siste brikken til puzzlespillet, som jeg har lett etter i mørket i mange år og DER var den. Hvorfor fant jeg ikke ut av dette før? Tenk å bruke nesten et halvt liv på å motarbeide seg selv!
    Det er en lettelse og en befrielse å endelig forstå meg selv, men jeg jobber hardt for å få mine nærmeste til å forstå det. Det går seg til, men det er litt vanskelig. Selv om det høres ut som en slitsom «last» jeg har strevd med hele mitt liv, ville jeg ikke vært det foruten. Jeg setter pris på å være høysensitiv og gleder meg over det. Ofte oppdager jeg faktisk noe nytt ved det jeg har opplevd tidligere i mitt liv og som plutselig gir mening, nesten som et nytt minne og en ny historie.
    Jeg skjønner godt den følelsen du har av å føle deg som «den eneste» og derfor ønsker å høre fra andre. Det er også derfor jeg legger igjen en kommentar til deg 🙂 Det er godt å vite at andre forstår og står sammen med deg!
    Ønsker deg alt godt videre og lykke til! 🙂

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Tusen takk for at du deler! Setter så pris på å lese om dine erfaringer! Det betyr faktisk masse at folk velger å legge igjen en kommentar. Jeg er veldig glad for at du opplever HSP som en befrielse og at du ikke lenger vil bruke tid på å motarbeide deg selv. Jeg har skrevet et nytt innlegg nå. http://kristinebanggren.com/2016/03/15/du-tar-alt-til-deg-hva-na/ Kristine

  21. Nils Johan Klaveness Svar

    Hei Kristine !

    Tusen takk, for at du deler så fint og ærlig om det å være høysensitiv.
    Utrolig fint å lese det du skriver og oppleve hvor mye visdom og innsikt du har, enda du er ganske ung.
    Er som de andre som skriver her inne, også ganske så et sensitivt menneske på «godt og slitsomt» (til tider).
    Er litt opptatt av astrologi, og det er slik at månen stod i fiskene, når jeg ble født, og da får man ekstra god kontakt med følelsene og det intuitive, kreativitet osv.
    Er skytte, så har mye ild i meg også 🙂
    Er også opptatt av det spirituelle, og det er særlig det jeg har lest og praktisert gjennom Antroposofi, som har gitt meg mest innsikt og forståelse.
    Så viktig at vi forsøker å respektere hverandre i kjærlighet slik vi er som forskjellige, individuelle, fargerike mennesker her på joden, alle har vi en viktig oppgave i skaperverket 🙂

  22. Jeg er også høysensitiv. Tok testen for ca 5 år siden etter å ha lest om det på nett og da falt mange brikker på plass. Endelig følte jeg meg hjemme et sted, følte en tilhørighet. Har alltid følt meg annerledes… at jeg tenker og føler mye mer en de fleste andre rundt meg og har flere ganger ønsket at jeg var litt enklere, for da hadde kanskje livet vært litt enklere også? Når jeg ser for meg følelsene mine så tenker jeg at jeg er som et piano, men med mange fler akkorder og ikke bare sorte og hvite tangenter, men tangenter mellom disse i mange forskjellige farger. Nå er jeg veldig glad for at jeg er høysensitiv. Jeg er glad for at jeg har evnen til å føle og sense så mye som jeg gjør. At jeg har evnen til å bli superlykkelig av en soloppgang, beveget til tårer av en nydelig sang, ha alle disse tankene og følelsene som spinner og kan bli til dikt eller sangtekster. Jeg har lært og beskytte meg for dårlig energi og stemninger og at jeg trenger tid til å hente meg inn. Nå tenker at jeg er heldig som har et så sensitivt og rikt liv. 🙂

  23. Janne Synnøve Solvold Svar

    Hei! Jeg er også høysensitiv og mye har falt på plass! Jeg forstår meg selv bedre enn noen gang i en alder av 45 år! Det er befriende og godt. Jeg føler meg også heldig.. Jeg elsker å være for meg selv og tenke og skrive.. Jeg har familie med samboer og 2 skjønne gutter på 15 og 18 år, og de gir meg mye 🙂 Alt er mye lettere nå enn når jeg var ung.. Jeg skrev mye dagbok da, og har lyst til å begynne å skrive igjen 🙂 Jeg har aldri trengt så mange venninner, men noen få gode.. Jeg blir fort overstimulert og sliten i hodet, men har bestandig vært flink til å hvile. Du er heldig som er ung når du finner ut dette. Det var ikke noe fokus på dette når jeg var ung. Jeg skal begynne å skrive igjen! 🙂
    Janne

    • Kristine Banggren
      Kristine Banggren Svar

      Åh, så fint å få høre dine erfaringer!! OG jeg håper du skriver og at du kanskje publiserer? Jeg gleder meg i alle fall til å lese! Stor klem fra meg 🙂

Legg igjen en kommentar

Naviger