let there be light.

er tittelen på den nyeste plata til Hillsong. I over 22 har jeg lett etter lyset i livet. Jeg har ofte funnet det. Den siste uka har lyset vært totalt fraværende. For ei som pleier å være mye bekymra over verdenstilstanden, har det vært en travel uke. Mange høysensitive, også ikke høysensitive (!)  kjenner på et særlig ansvar for verdenen vi lever i. Jeg er ikke et unntak.   Klokken 05 forrige onsdag våknet jeg til varselet på mobilen. Sindre hadde eksamen dagen etter, så jeg måtte være stille.  Jeg kjente tårene trille nedover kinnene. Jeg kjente hjertet banke fortere. Jeg kjente at magen knøt seg. Slik den alltid knyter seg. Jeg prøvde å puste rolig. La den knyte seg opp igjen. La hjerte få roe seg. Men det har ikke roet seg siden, egentlig. Jeg har alltid hatt et rikt og komplisert følelsesliv.  Det kræsjer med det bildet mange har av…

Døråpnere

Jeg har reflektert rundt min egen reise i livet. Hva har gjort at jeg har turt å ta steg inn på manns-
dominerte områder? Hun sitter foran meg på kafeen. Hun har lyst til å skrive. Hun har lyst til å fylle debattsidene, være en tydelig kristen stemme i sekulære medier. Men hun vet ikke om hun tør. Hun vet ikke om hun kan. Hun vet ikke om hun er kvalifisert. Vi har en fin samtale hvor jeg deler av mine erfaringer. Vi blir enige om at hun skal sende en kronikk til meg, så jeg kan lese den og rette den. Kronikken er vanvittig godt skrevet. Ikke bare har Maria et glimrende språk, men hun formidler budskapet på en presis og treffende måte. Jeg vet at denne kronikken vil bli publisert dersom hun velger å sende den inn. Tar steg. Noe av det største jeg kan se, er kvinner som tar…

«Jeg var den sterkeste av oss, men den svakeste likevel»

For en tid tilbake deltok jeg i en skrivekonkurranse med temaet «leve». Her er resultatet. Teksten er skrevet til deg som er høysensitiv, til deg som lever med noen som er høysensitiv eller til deg som bare er nysgjerrig på hva høysensitivitet er. Jeg håper det gir et solid innblikk. Jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger etter blogginnleggene om høysensitivitet som ble publisert våren 2016. Den sterkeste tilbakemeldingen jeg har fått var fra en gutt som så meg inn i øynene (jeg har kjent han en god stund) og sa: «Etter at jeg leste det forrige blogginnlegget ditt gav hele meg plutselig mening.» Jeg har fått tilbakemeldinger fra tenåringer jeg en gang satt barnevakt for, som sier at de har begynt å forstå seg selv i økt grad. Fra voksne menn. Med andre ord; fra en mangfoldig gruppe mennesker.  Teksten er dedisert til min kjæreste venn Ane Selina – takk for at…

Å hoppe fra kanten.

For en tid tilbake holdt jeg avslutningstalen på Hønefoss videregående skole. Jeg tenkte å dele den her på bloggen. Den oppsummerer også godt de tre siste månedene på Bergen rådhus ganske godt. Nye erfaringer og nye perspektiver. Jeg har krydret talen med bilder av de hendelsene jeg har hatt i tankene da jeg skrev talen. For tre år siden satt jeg i denne salen selv som avgangselev ved Ringerike videregående skole. Jeg var livredd. For jeg visste at dette var slutten på noe – men jeg visste ikke helt hva det var begynnelsen på. Jeg har kalt dagens tale å hoppe fra kanten. Mamma sendte meg en facebook -status for noen uker siden. Dere skjønner det at etterhvert som man flytter hjemmefra, så oppdager man hvor utrolig glad man er i foreldrene sine. Bare vent. 😉 Facebook-statusen lyder sånn her:  «I dag snakket jeg med en juss-student som sa noe interessant. Jeg…

Kristne trenger kritikerne

Jeg har med stor interesse fulgt med på TV- serien FRELST. Programlederen, Rut Helen Gjævert, tilhørte en gang den tradisjonen jeg nå tilhører. Den pinsekarismatiske. Hun dedikerte nesten fire år av 20- åra til Jesus Revolution Army (som det da het).  Hun forteller om dårlig lederskap og annet mange vil karakterisere som direkte upassende. Bildet av alle ”soldatene” som står i kampstilling er direkte skremmende. I alle fall i dag. Kanskje var bildet en del av en markedsføringsstrategi som funket tidlig på 2000-tallet. Det vet jeg ikke. Det er særlig en hovedtanke jeg har lyst til å dele med dere etter å ha sett serien. Det bør alltid være plass for kritikere i pinsekarismatiske sammenhenger. En naturlig språkforståelse av kritikere er negativt ladd. Kronisk negative, pessimistiske mennesker som fordømmer hvert et forslag en optimistisk, glad sjel kommer med. Vi må grave dypere! For meg er kritikere mennesker som tør å stille de spørsmålene ingen andre tør å stille. Kritikere er…

Hvordan havna jeg her?

Daglig dumper det meldinger med ulike spørsmål på siden min. I dag kom denne: Heisann! Har sett at du studerer juss i Bergen, og lurte på om du kunne tenke deg å skrive litt om korleis ei journalistspire som deg endte opp der, og litt både generelt og spesielt om å studere der? Eg klarer nemleg ikkje bestemme meg i kaoset av studieprogram når eg skal søke til hausten 😕 syns forøvrig det du skriv er viktig og aktuelt, og håpar du vil fortsette med dette i tillegg til studier mvh Ane  Ja, hvordan havna jeg her? Vel. Jeg dro til Bergen med ett eneste mål: Å bli journalist. Jeg kan vel si at jeg på sett og vis har oppnådd det målet, selv om det skulle vise seg å se annerledes ut nå enn da jeg først fikk drømmen. Litt om bakgrunnen Jeg skulle egentlig til Oslo nemlig, og å…

Fred er å skape

Det er rart med sånne dager som dette. Jeg får en så vond følelse inni meg. Jeg hadde akkurat den samme følelsen under Paris- terroren i november også. På sånne dager blir de små tingene de store. Jeg innser at jeg egentlig drømmer om å kunne få lov til å leve et A4- liv, få barn – og få en gang avgi kandidatløftet etter endte juss-studier. Det er akkurat som om slike dager minner oss på hva vi egentlig ønsker. Og hva ønsker det store flertallet i verden? Det må jo være fred. Fred er å skape. Nordahl Grieg Åh, jeg har lyst på et fredfullt liv som tilrettelegger for at jeg kan få skape enda mer. Nye eksamener, nye artikler, et nytt hjem (snart), nye ideer, nye prosjekter. Jeg fikk gleden av å høre Norges første  kvinnelige politimester, Ann- Kristin Olsen (også jurist) snakke for et par uker siden. «Etter…

Folk baksnakker fordi de veit at du skal et sted!

Mens jeg har chilla på Ullensvang er artikkelen min fra Aftenposten («Påskens egentlige mening»)  nå delt over 30.000 ganger. Jeg blir overrasket over at jeg nå for andre gang har klart å skrive en artikkel med et tidløst tema som folk har lyst til å lese og dele om og om igjen. Det er stort og jeg er helt ydmyk…..! Mange kontakter meg, takker meg og skriver at jeg ikke skal bry meg om de negative kommentarene i kommentarfeltet. Til det vil jeg si at jeg er stolt av å kunne bo i et land hvor ytringsfriheten står så sterkt, men at jeg synes folk blir ekstra krasse og respektløse så fort man nevner kristendom i en eller annen sammenheng. Kanskje opplever unge muslimske samfunnsdebattanter det på samme måten, når de tar til orde for Islam. Vi har ytringsfriheten som som en grunnleggende og solid verdi, men jeg våger å…

«Du tar alt til deg» – hva nå?

Når man har erkjent at man «tar alt til seg» og erklært seg selv som høysensitiv; hva gjør man da? Hvordan planlegger man uken sin? Hva gjør en når man får lite forståelse fra ikke-høysensitive? I denne teksten deler jeg noen erfaringer og svarer på spørsmål på bakgrunn av nærmere 40 henvendelser etter søndagens innlegg.  -Hva fikk deg til å VITE at du hadde det? Bare fant du det ut selv eller fikk du hjelp med det? Svar: Jeg tror jeg alltid har vært sensitiv. Jeg mistenkte det først etter at jeg ble godt kjent med en venninne. Hun fortalte meg ganske raskt i vårt vennskap om karaktertrekket hennes. Etter at jeg ble ganske syk i Argentina (salmonella enterderis) våren 2015, opplevde jeg at alt var veldig annerledes da jeg kom hjem. Det tok 7-8 måneder å bli skikkelig frisk (man er slapp veldig lenge etterpå), og det var som om alle…

«Du tar alt til deg!»

Jeg har ofte tenkt om meg selv at jeg har vært annerledes på en negativ måte. Jeg har mange og sterke følelser, og jeg klarer sjeldent å skjule dem. Jeg har en hjerne som går og går og går. ”Du tar alt til deg» er en melding jeg ofte har fått fra familie og venner. Grining. Mye grining. Masse. Jeg er svært oppmerksom på ting og situasjoner. Det har vært en gave – særlig i intervjusituasjoner. Her har jeg ofte kunne ”plukket” opp underliggende spenninger i en samtale – og kunnet snakke ut fra det. Det har blitt mange fine intervjuer og artikler. Men når man hele tiden er veldig bevisst, blir man også veldig sliten. Jeg er av de 20 % av oss som er høysensitive. Det er ingen diagnose. Det er kun et karaktertrekk. Ordlyden av ”sensitiv” har mange assosiasjoner tilknyttet seg. Sensitiv er i noen grad forbundet med å…

Naviger